"Heaven is for real" - men hva formidler filmen?

Vi så denne omsnakkede filmen på storlerret midt i gågata i Flekkefjord torsdag kveld. Barn og voksne fylte alle stå- og sitteplasser. Det var Englevakten og Pinsekirken som hadde arrangert "Hallo Flekkefjord" med film, gratis mat og gotterier, ist.f. den ufyselige "Halloween-feiringen". Svært godt tiltak! Denne Hollywood-filmen er basert på en berømt bok med samme navn, den er også blitt bestseller i Norge. Fireåringen Colton var dødssyk pga sprukken blindtarm. Etter operasjonen kunne han fortelle at han hadde vært i himmelen og sett Jesus og truffet ei søster som ingen hadde sagt han hadde. Mora hadde nemlig hatt en spontanabort tidligere.  Faren, presten Todd Burpo, og kirkemedlemmene og avisene visste ikke hva de skulle tro. Todd oppsøkte lege, psykiater og internett sine fortellinger om  "nær-døden-opplevelser" uten å få svar på sine spørsmål. Likevel førte hendelsen til en slags fornyelse for ham, og prekenen hans fikk et nytt emne: "Der er en himmel, og jeg tror virkelig at Herren har vist Colton den himmelen han ville at gutten skulle se. Du er ikke forlatt og alene, Gud vet hvordan du har det, og han er kjærlighet."
Filmen var realistisk og ikke spekulativ på noen måte. Foreldrenes fortvilelse når det galt guttens fortelling, kom klart fram. Også deres problem med ubetalte regninger. Budskapet var nok for overflatisk til at vi fikk noen stor opplevelse ved denne filmen, men det ville være rart om den ikke skapte tanker og nød hos de som var fremmede for hva som ville møte dem etter døden.

Lykken til Elias og kona hans

Det var eldrefest på Bedehuset søndag ettermiddag, i regi av Dnk. Få hadde funne veien dit på grunn av dårlig annonsering. Men festen var godt leda av diakon Ole Aleksander Østhassel, som både sang og spilte piano. Kaker og kaffe mangla ikkje. Ole leda oss i noen Prøysen-sanger siden det var 100 år siden visesangeren og forfatteren var født. Men eg må tilstå at heller ikkje i dei meir alvorlige visene, "Du ska få en dag i mårå" og "Jørgen Hattemaker", er der mye innhald av verdi. Andakten var ved presten Frode Fjeldbraaten, den vil bli huska. Han starta med å lese Leo Tolstojs novelle om Elias (Ilias), den rike og gjestfrie bonden som etter kvart mista både barna og dyrene sine. Ein snill nabo tok seg av dei to gamle og gav dei arbeid og mat. Då naboens gjest fekk høyra om Elias, meinte han at desse sikkert følte seg svært ulykkelige i sine noverande stillinger som fattige gardsarbeidarar. Nei, sa kona, nå har me endelig funne lykken. Tidligere var livet vårt fullt av bekymringer og strev så me knapt fekk snakke skikkelig sammen, men nå ser husbonden til at me får hus og mat, og me får arbeide etter som me har styrke til. Lykken hadde me ikkje med rikdommen vår, men har fått den nå!
- Så fortsatte Frode med å lese frå 1.Tim 6:6-10 "Har me mat og klær, skal me nøye oss med det. Men de som vil bli rike, faller i fristelser og snarer ...", og frå Jesu ord "Vêr ikkje bekymret for livet ... For far dykker i himmelen veit jo kva de trenger til. Søk først Guds rike og hans rettferd, så skal de få alt det andre i tillegg." - Det var gode og nødvendige ord å ta med seg heim etter festen, aktuelle også i livet vårt i dag som pensjonister.

Ein kveldsprat om å leve i nærkontakt med Gud

Det var lørdagskvelden, 11.oktober. Bjørg hadde lest litt frå Rita Aasens bok "Han bærer meg. Opplevelser med Jesus i hverdagslivet." Boka har mange fine fortellinger om korleis Gud hadde høyrt hennes bønnesukk: Ein gong mangla ho toalett til campingvogna dei hadde kjøpt, det vart lagt fram for Gud, og litt etter kom nok penger til nødvendig utstyr. Ein anna gong hadde familien bruk for eit langt skohorn, ba om det, og fekk det etter tre veker.
Eg måtte nesten le: "Me ønsker jo å vera nær Gud i bønnene våre, men ber jo ikkje om toalett og skohorn." Likevel, eg bladde litt i boka og las også Oddvar Søviks forord der han siterer 1.Krøn 28:20: Vær frimodig og sterk, gå til verket! Vær ikke redd og mist ikke motet! For Herren Gud er med deg. Han vil ikke slippe deg og ikke forlate deg før du har fullført alt som skal gjøres i Herrens hus. Sant nok, me har opplevt mange små kvardagsvelsignelser. Og noen store, som då Herren høyrde bønnene for svigerdattera mi og reiste henne opp igjen etter ein svært alvorleg nyrebekkenbetennelse.
Men nødbønna min om å få att hørselen synest eg ikkje er blitt besvart, etter halvannet år har eg stadig vondt av mangel på hørselkontakt  med dei andre kring bordet, også etter at eg har fått høyreapparat.
Lovnadsorda tar me likevel til oss, i takksemd til Gud, sjølv om me ikkje har dei samme opplevelsene som Rita til dagleg. Vår bønn er at Herren må vise oss sine velsignelser og at me får oppleve tillit til hans ledelse i kvardagen. Han gir den trette kraft, og den som ikke har krefter, gir han stor styrke (Jes 40:29-31). Herrren skal alltid lede deg og mette din sjel i det tørre landet. (58:11). Amen.

Foto av Jesus, skjegget og langhåret, torturert, pisket, korsfestet, gravlagt i hast – med blodtype AB.

Det er Likkledet i Torino vi snakker om. Frikirkepastor Oddvar Søvik (69) orienterte vel 40 menn om dette i Flekkefjord frikirke fredags kveld. Det avlange likkledet er 4,36x1,1 m og viser et negativt avtrykk av en korsfestet mann på 1,75-1,80 m. Historien forteller at det var dette kledet Jesu legeme ble svøpt i etter korsfestelsen. Det ble liggende igjen i graven etter at Jesus hadde stått opp og de kristne tok seg av det senere. Under forfølgelsene kom det til Edessa i Tyrkia i år 544, deretter finner vi det i Konstantinopel (Istanbul) i 944-1204, og så tok korsfarerne det med seg til Lirey i Frankrike, der det er nevnt i 1352. Siden 1578 er det oppbevart i domkirken i Torino i Nord-Italia. Likkledet ble første gang fotografert i 1898, og siden saumfart og undersøkt av leger, biokjemikere, arkeologer, tekstileksperter, rettsmedisinere og andre i over 100 år uten at antatt forfalskning er påvist. Unøyaktige prøver og undersøkelser som har dratt kledets historie og alder i tvil, er tilbakevist senere. Kledet viser vevtype og pollenrester fra Palestina for 2000 år siden, og pengestykket som var lagt over øyelokkene er en lepton fra år 29 e.Kr. Søvik forklarte engasjert og med lysbilder alle detaljene på kledet etter piskeslaga, tornekronen, naglemerkene i håndleddet og føttene, og spydstikket i siden. I løpet av det timelange foredraget ble det en mengde detaljer omkring undersøkelsene, vi kan ikke ta med alt dette her. Konklusjonen var imidlertid klar: Det er ikke kommet fram noe fund i undersøkelsene som tilbakeviser at kledet er brukt som svøp om Jesu lik.

Søvik var blitt spurt om hva dette likledet betydde for ham personlig, og svarte "Dette har ingen betydning for min tro på Jesus, denne troen er nemlig basert på øyevitnenes beretning i Det nye testamentet. Men for den som tviler på disse beretningene, må det være vanskelig å overse et slikt klart, historisk og konkret vitnesbyrd om Jesu korsfestelse og død. Mange led døden på et kors, men historien kjenner bare én med tornekrone!»

Vi er takksamme til Oddvar Søvik og til de andre som deltok på samværet denne kvelden. Rømmegrøten og spekematen var svært god!

Julemesseforberedelser

Mellom dei mange forberedelser til NLMs julemesse på Bedehuset 7-9.nov, høyrer også julekakebakst. Bjørg er med - som ei av dei mange foreningskvinnene - og baker småkaker for salg under julemessa.

Fra gjøkunge og sidevogn til bruksbil

Redaktør Tarjei Giljes artikkel om NLM i Dagen 4.okt., «Fra gjøkunge til sidevogn», var interessant. Uttrykkene skrev seg fra NLMs hovedstyreformann Lars Gaute Jøssang i 2009 og i dag. Saken er aktuell igjen ved at NLM skal drøfte opprettelsen av et trossamfunn på ledersamlinga 10-12.okt og senere på Generalforsamlinga i juli 2015. Det er enda godt at frykten for gjøkungen i NLM-leiret er blitt forlatt av de fleste. Men hva så med sidevogna til NLM-motorsykkelen, hva er den egentlig brukbar til? En god bruksbil har jo alltids plass til litt ekstra lass, og meir stødig i ukjent terreng.

ImFs etablerte trossamfunn er blitt et ubetydelig register for noen få, og dette skulle altså bli et mønster for NLM? Dette passer ikke med vår virkelighet. De lokale misjonsforsamlingene i NLM er blitt mange, og de vil fortsatt kunne vokse innenfor den strukturen NLM har i dag. Alt synes å ligge til rette for et skifte fra «NLM-organisasjon» til «NLM-trossamfunn/kirke», der medlemmene i forsamlinger, store og små foreninger, og enkelte misjonsvenner kunne bli registrerte om de ønsker det. Dette ville bli et godt alternativ til det nåværende – ofte passive – medlemskapet i Dnk. I andre verdensdeler har vi samarbeid med kirker, ledet av en formann som kalles «president» dersom han er valgt på åremål, eller «biskop» dersom han skal stå til pensjonstida. Fordelen for NLM å bli registrert som et trossamfunn vil bli at misjonsvennene får navn av å være kirkemedlemmer og kan få den omsorg og ordning som de har rett på. Hva da med misjonsmottoet og engasjementet som alltid har bundet de ulike «sambandittene» sammen til pågangsmot og offervilje? Jeg tror at dette arbeidet vil fortsette som før, på samme vis som NLMs barnehager, skoler, leirarbeid etc. Vi har alt å vinne ved å bli registrert som et «lavkirkelig» trossamfunn, men kanskje en del å tape på den usikre «ukirkelighet» vi lever i nå - om vi etablerer et trossamfunn eller ikke. (Tobias Salmelid)

Forkynnelse, kva? kvifor?

Birger Helland starta ikkje med å definera forkynnelsen, men streka under sammenhengen mellom det som vert forkynt og den forsamlingen som lytter. Forkynnelsen er jo å formidla eit budskap i ord, og Helland brukte mykje tid til å visa korleis Gud virker nettopp gjennom sitt ord. Det skulle vera temamøte på Flekkefjord bedehus lørdag 4.okt, ikkje den beste dagen nett, og det kom bare 20 personer frå byen og bygdene omkring. Ove Sandvik leda samværet, Sigrid og Bjørg sørga for gode smørbrød til kaffen.(Foto er frå oppvasken etterpå).
Helland la vekt på Bibelens budskap om menneskets fall og mulighet - gjennom forkynnelsen - til å komme i kontakt med frelsa i Jesus Kristus. Emnet hans var "forkynnelsens plass og innhold", og i samband med det hadde han desse punktene: (1) Forkynnelsen må vere skriftbasert (Emmaus-vandrerne). (2) Den må ha som hovedsak Jesu død og oppstandelse for det er dette Ånden kan bruke for å frelse eit menneske. (3) Omvendelsesforkynnelse må vere med. (4) Apostlenes lære må det bli gitt undervisning om, jfr. "heile Guds råd" i Apgj.20:27. (5) Misjonens sak må ikkje gløymast.

 

Ove tok dette bildet til Felleslagets blogg: Eva Olsen, Tobias, Birger Helland og Reidar Mæstad. Etter Hellands tale vart det samtale og fleire saker vart dratt fram: Vansken med å nå dei som ikkje kjem på møtene våre. Behov for systematisk bibelundervisning, gjerne ved f.eks.å gå gjennom eit NT-brev i løpet av ein måned eller halvår. Det vart også nevnt at siden møtet opprinnelig vart tenkt på som "profilmøte" i NLMs regi, ville det vore fint å ha fått litt om NLMs særpreg og stilling i kyrkje- og kristenlandskapet i dag.

Kjemper Gud for Israel i Gaza?

Gud er ikke ferdig med sine planer og løfter for Israel, uansett dagens uoversiktlige situasjon i Midt-Østen, sa Eva Olsvold Sundar (53) på Israelsmøtet i Metodistkirken tirsdags kveld. Hun kom fra den Internasjonale Kristne Ambassaden i Jerusalem (ICEJ) og understreket sterkt og engasjert profetenes utsagn om Guds folk: Dette budskapet er ikke oppfylt i og med Jesu komme, slik at den kristne menigheten nå i jødefolkets sted har overtatt Guds gamle løfter til sitt folk. Mange tror nemlig at de gamle bøkene (GT) bare er jødenes historie uten betydning for oss i dag, og at «kristensionistene» sin interesse for Israel er ubibelsk. Men profetene Jesaia (49:6), Amos (9:15), Esekiel (39:21-29) og Daniel (12:1ff) åpenbarer et budskap som angår Israels folk også i den endetida som enda ikke er kommet. Dette gudsordet står fast, sier apostelen Peter (2.Pet 1:19-21) og Åpenbaringsboka (10:7 og 19:9-13). Apostelen Paulus klargjør det hele i Romerbrevet, der han viser hvordan hedningefolkene fikk motta frelsen i Jesus Kristus da jødefolket avviste den (11:11-15). Men når hedningfolkene er kommet til i fullt tall, da skal også Israel – Guds folk – ta imot evangeliet (11:1, 25-29). Inntil Jesus kommer igjen skal vi fortsette å forkynne profetenes og apostlenes gudsord om frelsen, både for jøder og andre folkeslag.

Vi er takknemlige for det klare og bibelske budskapet Eva Sundar formidlet, og for gode smørbrød og «israelkake» som Aftenmisjonen i Metodistkirken serverte oss denne kvelden.