Sola skinner bak skyene ...

og på mandag nådde ho også oss - etter fleire dager med regnfullt høstvér og urolige tanker. Då kom fleire oppmuntrande brev frå guttane. Noen av dei  hadde vore i lag og referert minnene sine med desse orda: "Vi fekk alle en god stund sammen og ble minnet om hvor mye vi har å takke for på tross av at livet har både medganger og motganger."
    Om kvelden besøkte eg ein av mine gode medstudenter på Fjellhaug Misjonsskole for 60 åer siden (1953-59), han fyller straks 83 år, er svært skrøpelig og føler seg nok satt til side på mange måter. Me delte minner og gode smørbrød, og Guds ord frå Salme 130:
 "Fra dypet roper jeg til deg, Herre. 
Herre, hør min røst! 
Vend øret til mitt rop om nåde.  
Dersom du Herre vil gjemme på synder,
Herre, hvem kan da bli stående? 
Men hos deg er tilgivelse, 
så vi skal frykte deg."
    Så forbereder me oss på reising til Jerusalem om noen dager, og pakker koffertene. Ikkje alle bedehusvennene forstår at me orker å ta på oss eit lengere opphold som gjestehusvertsfolk på Bet Norvegia (sjå foto), men ei av damene sa det slik: "Det var kjekt å høyre at dere våger noe nytt. Dere utfordrer jo faktisk både Herren og dere selv på denne måten!" Så sant - så sant. La oss lese resten av Salme 130:
"Jeg setter mitt håp til Herren,
jeg lengter, og venter på hans ord.
Min sjel venter på Herren.
Vent på Herren, Israel.
For hos Herren er miskunn og
kraft til å løse ut. 
Han skal løse Israel ut
fra alle deres synder."

Trenger Gud en advokat?

Etter alt Gud blir utsatt for av anklager, kritikk og ignorering, kunne en kanskje tro han hadde bruk for et godt forsvar for sine gjerninger eller mangel på gjerninger. Han gir jo også uttrykk for at han ville sette pris på en forsvarer når uretten mot ham tårner seg opp (Jes. 63:5). Dessuten er det vår simple kristenplikt å være ferdige til å forsvare vår kristne tro til enhver tid, som apostelen sier (1 Pet. 3:15). «Kjemper Gud for Israel i Gaza?» var den litt malplasserte overskriften jeg satte på et møtereferat her i avisen for litt siden. Jeg tenkte faktisk at overskriften kunne få flere til å lese stykket av ren nysgjerrighet. Men noen som leste det mislikte overskriften sterkt, og jeg må derfor bare beklage mitt ordvalg. Jeg har nemlig ingen grunn til å tro at Gud kjempet i Gaza, men jeg er sikker på at han var der – og gråt over både palestinernes og israelernes gjerninger. Der skal det nemlig mer enn en høytskrikende politisk lege for å kunne skjelne mellom velgjerninger og ugjerninger.

Alle mennesker er elsket av Gud i Kristus Jesus, budskapet gjelder alle folk. «Land, land, land, hør Herrens ord!» sier profeten Jeremia (22:29). Men jødefolket er på en spesiell måte utvalgt av Gud som et redskap i hans frelsesplan for alle. Dessverre fikk Gud ikke alltid sitt folk Israel til å vende seg til ham i fortida slik at han kunne få lege deres frafall, det leser vi om i historiefortellingene i Bibelen. Og det får han dem ikke til i dag heller. Men med jødene har det likevel alltid vært noe spesielt: Noen mennesker og grupper er så veldig for dette folket, andre så veldig imot. La oss bare ta oss i vare når det gjelder dette gamle folket, slik at vi i våre meninger «ikke kjemper mot Gud» (Apgj.5:39), for «her nede er Guds evige armer» (5.Mos. 33:27), mektige til å føre hans sak når tiden er inne. Kanskje er disse armene i virksomhet allerede i dag.

Ingen kjedelig dag.

Julemiddag i november? Ja, siden me har planlagt opphold i Israel heile desember og nesten heile januar (totalt 8 veker), så ba me Leif Helge og Marie med dei fire guttane til pinnakjøtt-middag allerede 12.november. Dei hadde til og med julepakker til oss! På bilde ser me Benjamin som strever med traktoren i eit vanskelig vegkryss - det gjekk bra.

Torsdag 13.nov. vart ein hektisk dag. Me var på Gjenbruksbutikken i Kvinesdal fram til kl. 14.45

Så hadde Tobias andakt på Sundeheimen i byen kl. 15.30 om 1.Kor.15:10 og Fanny Crosby sitt liv og sine sanger. Bjørg og Solveig leda oss i sangene. Deretter bar det til Tjørsvågheimen der me besøkte tante Gurine, og hadde ein liknande andakt kl. 17.00. Då me kom heim att stelte me i stand middag for oss to (rester etter dagen før).Det er trivelig på gjenbruksbutikken, mange folk kjem innom og  prater og kjøper. Eg treffer innflyttarar frå Eritrea og Etiopia, dei liker å småprate litt, eg har hatt med bibler til noen som spurte etter det (amhariske og tigrinja-bibler).

Kl. 18.45 kom Kristen og Andreas kjørande frå Kvitsund. Andreas skulle på jobbintervju i Sola kommune (lærlingeplass) dagen etter. Me fekk ein gild kveld sammen, mykje prat. Og kl. 09.00 fredags morgen bar det videre med dei til Sola. Me setter stor pris på at våre folk kjem innom på denne måten. Dei er oftast opptatt med livets mange gjøremål, sitt eige arbeid og barnas skolegang. Men det er ikkje så lenge siden Bjarne og Unn-Iren, Geir Tore og Margunn med Kamilla, Joakim og Renate var innom oss. Bra!

Julemessa - hektisk samarbeid

Så var julemessa for Misjonssambandet i Flekkefjord til ende. Offisielt varde den 7-9.november 2014, men  begynte lenge før, med samråding på bedehuset for begge foreningene og andre som deltok, nærare 20 i talet. Bjørg styrte med det og hadde lagt planene i god tid før. Så var det å selge lodd i butikken på Amfi kjøpesenter, det gjekk greitt å få inn 12.000 på den måten.  På bildet er det Sigrid og Bjørg som selger lodd på Amfi.

Torsdag kveld kom alle sammen til bedehuset for å gå over tingene som skulle vere gevinster eller selges, bord og stoler vart plasserte. Og då alt var gjort fekk foreningsmedlemmene ein velfortent kaffekopp og noe attåt - Bjørg hadde sørga for det.  Fredag kveld kl. 18.00 vart dørene opna og folk kom for å kjøpe smørbrød og kaffe, ta lodd og "årer", kjøpe bøker eller forundringspakker og mykje meir. Taler var Odd Geir Norland, sanggruppa kom frå Moi. Me hadde tatt med oss noen "banana-engler" frå Nairobi, og fekk inn kr. 840 på dei. Sven selde rekelodd for vel 3000, og Nelly hadde sitt eige bord med "øyeblikkslodd" og fekk inn over 5000. Me fortsatte lørdag igjen kl. 10.30 og til oppryddinga var ferdig i 16-tida. Folk sat ute i matsalen, men me hadde opna dørene til hovedsalen slik at sangarane kunne stå der - den dagen var det sangkamerater frå Bjerkreim som var med oss (sjå bildet). Og folk kom. Mange kom nok helst for den gode ertesuppa med bolle attåt (kr. 35). Tilsammen kom det inn kr. 109.088,-. Litt mindre enn i fjor, men alle hadde stått på som best dei kunne, sjølv om dei var blitt eitt år eldre (og - for mange - litt skrøpeligare).

Etter dette skulle me vel vera ferdige? Nei, på mandag veka etter vart det felles foreningssamvær oppe hos igjen, med evaluering av julemessa og planlegging for neste....